04 – DRAWING MYSELF INTO BEING

Drawing myself into being 

Text in Norwegian is at the bottom of the page.

I’ve always been creative. Ever since I was little, music has been a big part of who I am. My parents say I sang before I could talk – and I’ve never really stopped. Today, I write songs for my own band. Music has always been there, like a thread woven through my life.

I’ve always loved making things. Projects, events, business ideas, creating with my hands. And I’ve always drawn. But I haven’t always been good at it. It wasn’t until I was an adult that I “cracked the code”, when I learned how to truly see, and which techniques I needed to create what I do today.

It didn’t come for free. It came with countless hours, many failed attempts, endless studying, buckets of frustration, and an unshakable urge to get it right. I don’t know if it was the strong inner life I carry that demanded to be expressed, or if I just made a decision to take it to the next level.

But one thing I do know: the joy of creating, whether through sound, words, pencils, or clay shapes me. It has become part of who I am, giving me a place to recharge and be fully present in the moment. A space where everything else fades away.

I didn’t know from the start how important this would become for me, that it would grow into a necessity, that I would draw myself into my own identity.

We live in a busy world. And if not through art, I hope you too find a space like this in your life, in one form or another.

 

 // NO

 Å TEGNE SEG SELV FREM

Jeg har alltid vært kreativ. Fra jeg var liten har musikk vært en stor del av meg. Jeg sang før jeg kunne prate, sier foreldrene mine, og jeg har egentlig aldri sluttet. I dag skriver jeg låter til mitt eget band. Musikken har alltid vært der, som et bånd gjennom livet.

Jeg har alltid elsket å lage ting. Prosjekter, små forretningsidéer, skape med hendene. Og jeg har alltid tegnet. Men jeg har ikke alltid vært god. Jeg var voksen før jeg “knakk koden” og forstod hvordan jeg måtte se og hvilke teknikker som skulle til for å lage det jeg gjør idag. 

Det kom ikke gratis. Det kom med utallige timer, mange mislykkede forsøk, uendelig med studier, bøttevis med frustrasjon, og en urokkelig trang til å *få det til*. Jeg vet ikke om det var det sterke indre livet mitt som krevde å bli uttrykt, eller om jeg bare bestemte meg for å ta det til neste nivå. 

Men én ting vet jeg: Skapergleden, enten det er med lyd, ord, pensel eller leire, den former meg. Den har blitt en del av meg, gir meg en plass å bare være, et rom der jeg er meg. Stedet hvor jeg lader batteriene og er i ett med øyeblikket. Der jeg klarer å sone ut alt annet.

Jeg visste ikke fra start hvor viktig del av meg dette skulle bli. At den nå har blitt en nødvendighet, at jeg tegnet meg inn i min egen identitet.

Vi lever i en travel verden . Om ikke med kunst, håper jeg du også finner et sånt sted i livet ditt i en eller annen form.