Everything that can be felt between two people, without touch.
Everything that can be said between four eyes, without words.
And how differently it can be experienced from one person to another.

In my art, I explore what is deeply human, the unspoken, the vulnerable, the things held in the body.
Through figurative clay sculptures and fine art, I seek to capture fleeting moments of emotion: a gaze, a silence, a state of being.
Clay allows me to shape what is tactile and sensory; charcoal lets me grasp what is transient and soulful. My work is not about perfection, but about truth, about recognizing something in another human being without needing words.

Between Four Eyes is a series of portraits in charcoal, graphite, stoneware, and porcelain.
Each piece carries its own presence and silence, connected by an attention to subtle human details, the shift of a muscle, the texture of skin, the quiet stories beneath expression.
It’s about what lies beneath the surface, the things we sense but cannot explain.

The title refers to what happens in the private space between two individuals, intimate, wordless, and deeply human.
The series invites a quiet dialogue, where the viewer’s own emotions and memories take part.
Each portrait becomes a mirror: Who are they? What do you recognize in them?

In a time where everything must be fast and clear, this series invites stillness and reflection.
Perhaps you see something in the sculpture that you didn’t know you carried yourself.
Perhaps it opens a connection that can’t be explained, only felt.

Between Four Eyes is about everything that remains unspoken, yet understood.
About our shared humanity, fragile, silent, and real.

// NO

Alt som kan føles mellom to personer, uten at det berøres. 
Alt som kan sies mellom fire øyne, uten at det blir sagt. 
Og så forskjellig det kan oppleves fra en til en annen. 

«Under fire øyne» er en utstilling av portretter laget med kull og grafitt, steingods og porselen. Serien gir form til ulike personligheter – hver med sitt uttrykk, nærvær og sin stillhet. Felles for portrettene, er fokus på detaljene som gjør oss mennesker til akkurat de vi er. Detaljene i huden, eller bevegelse i de små ansiktsmusklene som endrer seg ved ulike uttrykk og sinnsstemninger. En ørliten endring i munnvikene kan gi et fullstendig annerledes uttrykk, og et smil uten duchenne marker er vel ikke et ekte smil. Alt som skjuler seg under overflaten, at vi alle er en bok ingen andre har fullstendig innsyn i, og alt det som ofte går oss forbi. 

Tittelen Under fire øyne peker mot noe intimt og uuttalt – det som skjer i det private rommet mellom to individer. Serien inviterer til en stille samtale, der betrakterens egne erfaringer, følelser og assosiasjoner får spille hovedrollen. Hvert portrett forteller sin historie. Hva oppstår mellom betrakteren og verket i det ordløse øyeblikket når blikkene møtes? Kanskje er det ulike historier som oppstår ut ifra hvem som ser. Kanskje en undring. En følelse av noe kjent, uten at man helt kan sette ord på det. Hvilke historier gjemmer seg bak blikket, og er det dette som får gjenklang hos betrakteren? 

Disse skulpturene er ikke alltid portretter av bestemte mennesker, men bærere av menneskelighet. De er åpne for tolkning, og det finnes ingen fasit. Hvem er de? Hva har de opplevd? Og hva er det i dem som vekker noe i deg? I en tid der mye skal være tydelig, raskt og kommuniserbart, inviterer denne serien til det motsatte: å dvele, å være i det langsomme og det tause. Kanskje ser vi noe i skulpturen som vi ikke visste at vi bar på selv. Kanskje åpner de for en forbindelse som ikke kan forklares – bare erfares. 

Under fire øyne handler om det vi ikke sier, men kanskje likevel forstår. Om alt det vi ikke vet om hverandre, men som finnes mellom oss – i blikket, i tilstedeværelsen, i det menneskelige.