In the Masquerade series, the faces wear costumes, traces of circus, theatre and playful disguise. But behind the colours and exaggerated expressions lies a more subtle question: What roles do we play, knowingly or unconsciously, as we move through life? Each sculpture captures a moment of transformation. A performance. A mask taken up or put down. We shape ourselves for the setting we’re in, adapting our expressions, hiding discomfort, or amplifying joy. Sometimes it’s intentional. Sometimes it’s survival. These works speak to the space between authenticity and adaptation, and the thin line between who we are and who we appear to be.

// NO

I serien Maskerade bærer ansiktene preg av kostymer, sirkus og lekne forkledninger. Men bak fargene og de karikerte uttrykkene ligger et mer stillferdig spørsmål: Hvilke roller spiller vi, bevisst eller ubevisst, når vi beveger oss gjennom livet? Hver skulptur fanger et øyeblikk av forvandling. En forestilling. En maske som tas på, eller av. Vi former oss etter settingen vi er i, tilpasser uttrykk, skjuler ubehag, eller forsterker glede. Noen ganger er det bevisst. Andre ganger er det en måte å overleve på. Verkene beveger seg i rommet mellom ekthet og tilpasning, og langs den tynne linjen mellom hvem vi er, og hvem vi fremstår som.