Beskrivelse
LOVE IS LOVE
Tenk om du bare fikk vise litt av deg selv, den delen som var godkjent av en fremmed jury.
Resten kom ikke gjennom nåløyet, den måtte du gjemme for offentligheten, og ingen fikk noen gang vite hvem du egentlig var.
Tenk om du måtte gå med en maske med et smil på, så ingen kunne se de egentlige følelsene dine. Og ingen forstod at det fantes noe mer bak.
Tenk om du til enhver tid følte deg som feilvare. Noe man ville reklamert på i butikken, om man var en ting.
Tenk om du alltid følte deg skitten. Tenk om du alltid følte deg malplassert. Tenk om noen nektet deg å elske, fordi de trodde de hadde rett til det. Tok fra deg forelskelse og kjærlighet, og tvang deg til å gå enslig gjennom livet, selv om du lengtet etter din kjære.
Tenk deg at du vokser opp i en familie, der kristendommen har vært førende i flere generasjoner. Familien tar deg med i ulike menigheter, og i perioder sterke sekter, der du lærer nettopp det, at en viss gruppe mennesker er feilvare. Noen av dem lærer til og med at de har demoner, og at de går til helvete. Og etter mange år med å føle deg litt utenfor, litt annerledes, innser du at du er den feilvaren. Du ser at alle forelskelser, helt fra barnehagealder, er i personer med samme kjønn som deg selv. Som liten var det helt naturlig. Men nå er du stor, og forstår at du er feil. Du må ta på maska. Gjemme deg bort. Du prøver i desperasjon å gå motstrøms med det som er naturlig for deg, for å passe inn. Men føler deg desto mer annerledes og utenfor. Alt kjennes tungt. Lufta som pustes inn kjennes tykk. Alle farger forsvinner i takt med din verdifølelse, og selvforakten gjør deg nummen.
Og så en dag, blir du enda større. Sterk nok i deg selv. Du river av merkelappen med «feilvare», tar bort masken. Sikker i din sak tar du din plass, og omfavnes av aksept og kjærlighet. Du er deg, bare deg, hele deg. Du kan puste fritt og la alle regnbuens farger fylle hele deg og livet ditt.
Jenta på bildet er min lillesøster, og historien er hennes.
Hun var 18 år da hun valgte å fortelle at hun er lesbisk, og jeg har tegnet etter et bilde fra den tiden. Jeg er utrolig glad for at hun fant styrke, til tross for hennes oppvekst. I en tid som kanskje var enda vanskeligere å stå frem i enn nå. Jeg er veldig stolt av henne.
Enda er det vanskelig for mange å komme ut. Og i mange grupper er det fremdeles synd eller tabubelagt. Jeg håper en dag, at vi ikke trenger å sette folk i ulike båser, eller sette en merkelapp basert på hvem man forelsker seg i. Vi er mennesker, alle ulike, og vi er den vi er. Vi lever alle på denne jorda, i denne tiden. Vi forstår ikke alt, men prøver å gjøre godt, gjøre vårt beste. Prøver å være til stede og følge alle regler for et lykkelig liv. Og så forelsker vi oss og forhåpentligvis finner vi kjærlighet. Og så forandrer ikke type kjønn på noe av det.
A2 med ramme: 6000.-A2 uten ramme: 4500.-A3 med ramme: 4500.-A3 uten ramme: 3000.-
Charlotte –
LOVE IS LOVE
Tenk om du bare fikk vise litt av deg selv, den delen som var godkjent av en fremmed jury.
Resten kom ikke gjennom nåløyet, den måtte du gjemme for offentligheten, og ingen fikk noen gang vite hvem du egentlig var.
Tenk om du måtte gå med en maske med et smil på, så ingen kunne se de egentlige følelsene dine. Og ingen forstod at det fantes noe mer bak.
Tenk om du til enhver tid følte deg som feilvare. Noe man ville reklamert på i butikken, om man var en ting.
Tenk om du alltid følte deg skitten. Tenk om du alltid følte deg malplassert. Tenk om noen nektet deg å elske, fordi de trodde de hadde rett til det. Tok fra deg forelskelse og kjærlighet, og tvang deg til å gå enslig gjennom livet, selv om du lengtet etter din kjære.
Tenk deg at du vokser opp i en familie, der kristendommen har vært førende i flere generasjoner. Familien tar deg med i ulike menigheter, og i perioder sterke sekter, der du lærer nettopp det, at en viss gruppe mennesker er feilvare. Noen av dem lærer til og med at de har demoner, og at de går til helvete. Og etter mange år med å føle deg litt utenfor, litt annerledes, innser du at du er den feilvaren. Du ser at alle forelskelser, helt fra barnehagealder, er i personer med samme kjønn som deg selv. Som liten var det helt naturlig. Men nå er du stor, og forstår at du er feil. Du må ta på maska. Gjemme deg bort. Du prøver i desperasjon å gå motstrøms med det som er naturlig for deg, for å passe inn. Men føler deg desto mer annerledes og utenfor. Alt kjennes tungt. Lufta som pustes inn kjennes tykk. Alle farger forsvinner i takt med din verdifølelse, og selvforakten gjør deg nummen.
Og så en dag, blir du enda større. Sterk nok i deg selv. Du river av merkelappen med «feilvare», tar bort masken. Sikker i din sak tar du din plass, og omfavnes av aksept og kjærlighet. Du er deg, bare deg, hele deg. Du kan puste fritt og la alle regnbuens farger fylle hele deg og livet ditt.
Jenta på bildet er min lillesøster, og historien er hennes.
Hun var 18 år da hun valgte å fortelle at hun er lesbisk, og jeg har tegnet etter et bilde fra den tiden. Jeg er utrolig glad for at hun fant styrke, til tross for hennes oppvekst. I en tid som kanskje var enda vanskeligere å stå frem i enn nå. Jeg er veldig stolt av henne.
Enda er det vanskelig for mange å komme ut. Og i mange grupper er det fremdeles synd eller tabubelagt. Jeg håper en dag, at vi ikke trenger å sette folk i ulike båser, eller sette en merkelapp basert på hvem man forelsker seg i. Vi er mennesker, alle ulike, og vi er den vi er. Vi lever alle på denne jorda, i denne tiden. Vi forstår ikke alt, men prøver å gjøre godt, gjøre vårt beste. Prøver å være til stede og følge alle regler for et lykkelig liv. Og så forelsker vi oss og forhåpentligvis finner vi kjærlighet. Og så forandrer ikke type kjønn på noe av det.