LET IT BEE

Mange forskere som har studert dette over flere tiår, kommer til samme illevarslende konklusjon: Det blir færre insekter. Færre arter. Og ikke minst dramatisk færre individer. En studie fra Tyskland viste at selv i beskyttede naturområder er mengden insekter redusert med svimlende 75 prosent bare siden 1980-tallet. Forskerne konkluderte med at bestandene svinner i høy hastighet. 40 prosent av insektene er truet med utryddelse. Hvis nedgangen fortsetter i samme tempo, er bare halvparten av insektene igjen om 50 år, spår forskerne. Og om 100 år kan alle være borte. Hele 1163 insektarter har status som truet i den norske Rødlista.

Hvis vi ikke får stoppet denne utviklinga, kan konsekvensene bli katastrofale for både naturen og menneskeheten.

• Insektene spiller ekstremt viktige roller i de fleste økosystemene, de blir fattigere og mindre robuste. Hver art har sine spesialiteter – egenskaper som gjør dem tilpasset sine nisjer og roller i økosystemene. Når artene dør ut, blir kassen gradvis tommere. Og dersom miljøet plutselig endrer seg, har naturen færre redskaper til å reparere skaden med.
• De er viktige som nedbrytere
• De er uunnværlige som mat til fugler og dyr og ikke minst som pollenspredere.
• Mye av dagens landbruk er helt avhengig av insekthjelp.

Mye forskning antyder at det største problemet for insektene, er at levestedene deres ødelegges.

I skogen sliter insektene på grunn av menneskers drift av skogbruk. Men insektene som ikke bor i skogen sliter på grunn av mangel på menneskelig inngripen. Mange insekter lever av nektar. Det gjelder for eksempel sommerfugler og en rekke ville bier, og ulike typer humler. Men siden 1950-tallet har bruken av beitemarker og slåtteenger avtatt, og det har blitt mer effektiv produksjon av mat og dyrefôr på åkrer og gjødslede gressmarker.

Blomstrende monokulturer er ingen løsning. Her får insektene en overflod av mat i noen uker. Men etterpå er det sveltihjel. Resultatet er en katastrofal mangel på blomster.

HVORDAN HJELPE?
– GI INSEKTENE ET BOSTED og kjøp biebolig eller insektshotell!
Del hagen og balkongen din med våre livsviktige venner, og plasser dem på et tørt og trygt sted i slutten i siste halvdel av april og første halvdel av mai. Noen arter våkner også senere av vintersøvnen og leter etter reir helt ut i juni.
– Dropp innsektgift og sprøytemidler
– Unngå robotgressklippere
– Prioriter grøntområder og mindre asfalt
– Ha insektvennlige planter
– Prioriter blomsterenger og villere natur i stedet for livløse plener
– Plant nyttevekster som insektene kan pollinere
– Klipp plenen sjeldnere. La humlevennlige blomster i plenen, som kløver, få stå til de visner

Når sesongen er over

Sesongen er fra april til oktober.
Løft alt reirmateriale ut og brenn det. Reirmaterialet kan bli infisert av ulike typer parasitter som vi ikke ønsker å ta med oss til neste sesong. Det kan være larver og pupper av ulike fluer og møll, midd og annet som lever av de siste restene av humlebolet. Hele samfunnet av humler har nå gått til grunne, alle arbeidere og hanner er døde, og de unge dronningene har gjennomført parringsflukt og plassert seg rundt omkring i terrenget for overvintring. Det er ingen ting av betydning igjen inne i kassen. Voks, larver, honning og annet er fullstendig oppspist av den mangfoldige «renholdspatruljen».

Når reirmaterialet er destruert og kassen skylt ren med varmt vann (såpe er ikke nødvendig), oppbevares den på et trygt sted til den skal frem igjen i april. Da må det settes inn nytt reirmateriale.