When one door closes, another opens.
You just have to dare to walk through it.

Text in Norwegian is at the bottom of the page.

This autumn, I made a life-changing decision, one that brought both uncertainty and unpredictability. I left my steady job of six and a half years to stand fully on my own. It was a longing that had been growing inside me for years. And as time passes and life feels shorter, you realize you can’t postpone the things that matter. You have to make sure your whole heart is present in everything you do. So I dove in, completely.

In recent years, I worked as a product designer for a wholesaler producing goods for interior shops. Inside, there was always a conflict. Creating mass-produced objects no one truly needs, without soul or story, while being deeply passionate about craftsmanship, the local, and the genuine, it became hard to balance. The world of mass production feeds the same tempo our lives suffer under, superficial and impersonal, distancing us from each other and from what truly matters. The throwaway culture is suffocating our planet.

I’ve had exciting, educational, and rewarding years, traveling the world, building valuable connections, and working with wonderful people. Saying goodbye to all that was bittersweet. But the time had come.

Now, I’m nurturing my true passion, to share what’s made the old-fashioned way, by human hands using ancient materials. Unique pieces that carry meaning and touch people on a deeper level. Objects that last. My background as a product designer still serves me, but now it’s used for something with genuine value, in so many more ways. And I believe it can be both enriching and healthy for us to occasionally make some changes to the familiar rhythm of our lives.

Alongside my art, I’m also working on a project that promotes better mental health starting in early childhood, a cause that truly matters and can make a real difference.

Not compromising with myself has been liberating. Following your heart is easy to say, maybe even a cliché, but it’s a powerful thing to finally be true to yourself and dare to step through new doors.

There are many raised eyebrows and plenty of questions.
Aren’t you going to get a real job?
Can you actually make a living from that?
Won’t you miss having colleagues?

But I’ve never felt more whole or more at home in myself. Being an artist isn’t just a hobby or an interest, it’s something you are with your entire soul. It’s something you do because you have to. It’s a passion. It wasn’t just a career choice, but a choice of values.

I hope you’ll join me on this artistic journey. I’ll be sharing glimpses from my creative process, from the studio and gallery, and reflections on art and life.

Reaching out and being seen can be challenging, I’d be deeply grateful if you share my work with others.

Do it with passion, or not at all.
When one door closes, another opens. You just have to dare to walk through it. 

// NO

Når en dør lukkes, åpner en annen seg. Man må bare tørre å gå inn i den.

I høst tok jeg et avgjørende valg. Et valg som førte med seg usikkerhet og uforutsigbarhet. Jeg sluttet i min faste jobb gjennom 6,5 år for å stå 100% på egne ben. Det er et ønske og en lengsel som har lagt i meg i mange år. Og etterhvert som årene har gått og man ser hvor kort dette livet er, så gjelder det å ikke utsette. Sørge for at hele hjertet er med i alt man gjør. Og jeg stupte inni det med hele meg.

Siste årene har jeg jobbet som produktdesigner for en grossist som produserer varer for interiørbutikker. Inni meg har det pågått en konflikt. Det å lage masseproduserte ting man egentlig ikke trenger, uten sjel, når man brenner for håndverk, det kortreiste og ekte var vanskelig å balansere. Det masseproduserte som bygger opp under tempoet livene våre lider under. Det overflatiske og upersonlige som gjør oss mer distanserte og avkoblet hverandre og det som virkelig betyr noe. Bruk og kast-kulturen som kveler jorda vår.

Jeg har hatt spennende, lærerike og utviklende år, reist rundt i verden, fått mange kontakter, og hatt mange fine mennesker rundt meg. Å ta farvel med alt det var også vemodig. Men tiden var inne. Og jeg tror det kan være utviklende og bra for oss å innimellom gjøre noen endringer i den vante rytmen vi har i livet. 

Nå dyrker jeg lidenskapen min, og ønsker å nå ut med det som er skapt på gamlemåten, av menneskehender med eldgamle materialer. Unike ting, som betyr noe og treffer mottakeren på et dypere plan. Ting som varer. Erfaringen som produktdesigner kommer godt, men kan brukes til noe som har verdi på så mange flere områder.

Ved siden av kunsten jobber jeg med en prosjekt som skal legge til rette for bedre psykisk helse helt fra barnehagealder. Et prosjekt som er viktig og som kan gjøre en forskjell.

Det er mange som rynker på nesa og mange spørsmål. Skal du ikke ha en ordentlig jobb? Kan du leve av det? Vil du ikke savne kolleger? Men jeg har aldri følt meg helere og mer på plass. Å være kunstner er ikke bare en hobby eller interesse. Det er noe du er med hele sjela. Det er noe du gjør fordi du må. Det var ikke bare et karrierevalg, men et verdivalg.

Å ikke gå på akkord med seg selv har vært befriende. Det å følge hjertet sitt er lett å si og kanskje blitt en floskel.  Men så godt det er å være to mot seg selv, og tørre å gå inn nye dører.

Jeg håper du vil følge meg i min kunsttilværelse. Jeg vil dele litt fra prosessen med å skape, litt fra verksted og galleriet, og tanker jeg gjør meg rundt kunsten og livet.
Å nå ut og frem kan være utfordrende. Jeg blir veldig takknemlig om du vil dele med andre.

«Do it with passion, or not at all.»