Søk

Let it Bee

Insektene holder på å dø ut, men det er ikke for sent. Det finnes en vakker løsning og du kan hjelpe dem tilbake!

Insektene er naturens tannhjul. De er mat for dyr og fugler, som igjen er mat for mennesker. De pollinerer og bestøver frukttrærne våre. Uten insekter, ingen epler. Forsvinner insektene, forsvinner til slutt menneskene. Så enkelt, og så skremmende.

Disse små krypene som for mange er hatet og ønsket bort, men som vi er så avhengige av. Vi har bekymret oss for sur nedbør, ozonlaget, klimaet og ulven. Men vi har glemt de små innbyggerne i skogen, enga og vår egen hage: Humlene, biene, sommerfuglene, billene og de andre insektene.

Mange forskere som har studert dette over flere tiår, kommer til samme illevarslende konklusjon: Det blir færre insekter. Færre arter. Og ikke minst dramatisk færre individer. En studie fra Tyskland viste at selv i beskyttede naturområder er mengden insekter redusert med svimlende 75 prosent bare siden 1980-tallet. Forskerne konkluderte med at bestandene svinner i høy hastighet. 40 prosent av insektene er truet med utryddelse. Hvis nedgangen fortsetter i samme tempo, er bare halvparten av insektene igjen om 50 år, spår forskerne. Og om 100 år kan alle være borte. Hele 1163 insektarter har status som truet i den norske Rødlista.

Hvis vi ikke får stoppet denne utviklinga, kan konsekvensene bli katastrofale for både naturen og menneskeheten.

  • Insektene spiller ekstremt viktige roller i de fleste økosystemene, de blir fattigere og mindre robuste. Hver art har sine spesialiteter – egenskaper som gjør dem tilpasset sine nisjer og roller i økosystemene. Når artene dør ut, blir kassen gradvis tommere. Og dersom miljøet plutselig endrer seg, har naturen færre redskaper til å reparere skaden med.
  • De er viktige som nedbrytere
  • De er uunnværlige som mat til fugler og dyr og ikke minst som pollenspredere.
  • Mye av dagens landbruk er helt avhengig av insekthjelp.

Mye forskning antyder at det største problemet for insektene, er at levestedene deres ødelegges.

I skogen sliter insektene på grunn av menneskers drift av skogbruk. Men insektene som ikke bor i skogen sliter på grunn av mangel på menneskelig inngripen. Mange insekter lever av nektar. Det gjelder for eksempel sommerfugler og en rekke ville bier, og ulike typer humler. Men siden 1950-tallet har bruken av beitemarker og slåtteenger avtatt, og det har blitt mer effektiv produksjon av mat og dyrefôr på åkrer og gjødslede gressmarker.

Blomstrende monokulturer er ingen løsning. Her får insektene en overflod av mat i noen uker. Men etterpå er det sveltihjel. Resultatet er en katastrofal mangel på blomster.

Det er heller ikke tilstrekkelig at bøndene dyrker blomstrende landbruksplanter som raps eller epler. For disse artene blomstrer bare i en viss periode av sesongen. Da får insektene mye mat, men i resten av sesongen blir det sveltihjel. Vi endrer insektenes levesteder, og insektene forsvinner.

Men nå vet vi nok til å kunne gjøre mange tiltak og alle kan bidra!. 

HVORDAN HJELPE?
– GI INSEKTENE ET BOSTED og kjøp biebolig eller insektshotell!
Del hagen og balkongen din med våre livsviktige venner, og plasser dem på et tørt og trygt sted i slutten i siste halvdel av april og første halvdel av mai. Noen arter våkner også senere av vintersøvnen og leter etter reir helt ut i juni.
– Dropp innsektgift og sprøytemidler
– Unngå robotgressklippere
– Prioriter grøntområder og mindre asfalt
– Ha insektvennlige planter
– Prioriter blomsterenger og villere natur i stedet for livløse plener
– Plant nyttevekster som insektene kan pollinere
– Klipp plenen sjeldnere. La humlevennlige blomster i plenen, som kløver, få stå til de visner

INSEKTSHOTELL

Plassering:

– mot sør, på en lun plass med mye sol
– gjerne mot en mur eller vegg
- gjerne nær pollen
– og nektarrike planter
- bytt plassering dersom ingen flytter inn

Når sesongen er over:
- brenn innmaten og vask hotellet når hotellet skal fjernes. Hotellet kan nå brukes inne som en liten hylle eller med lys i til neste sesong.

Ny sesong-nytt materiale:
- bruk pinner og trestokker av ulik størrelse
– lag hulrom i disse på 6-19 cm dybde og 4,6 og 8 mm diameter
- legg hule strå og kvister fra løvtrær mellom. F.eks stengler av takrør, kvann, løpstikke, sibirbjørnekjeks, hyll, bambus, halm, kongler eller bark.
- ikke bruk nåletrær som f.eks grantrær som skiller ut harpiks
- noen klumper med leire her og der er også fint, da insektene tar med seg leire og lager celle rundt egget
– «kjelleretasjen» kan tilpasses dyr som liker mørke og fuktighet, som skrukketroll. Bruk f.eks biter av takstein

Større insekter lenger sør i Europa gjør at «hotellrommene» er bredere der. Derfor kan det være lurt å kjøpe et insektshotell bygget med riktige mål for norske insekter. Hotellene har vanntett tak og vegger, og er fylt med de materialene og riktige dimensjoner på hulrommene som insektene trives i. Hotellene er også utstyrt med leirklumper. Insektene tar med seg litt leire inn i hulrommet, og lager en celle rundt egget. Det blir gjerne seks–åtte slike celler på rad og rekke. Det er lett å se når et «hotellrom» er leid ut: da er åpningen murt igjen med leire. Insektene bruker i hovedsak hotellet til å legge egg, eventuelt til å overvintre. Når de voksne insektene har lagt sine egg, flyr de avgårde, og man kan ikke regne med å se dem igjen. 
Det er viktig at det i nærheten finnes blomster som er rike på pollen og nektar.

BIEBOLIG

Dronninga liker glade farger, og  vi har sørget for et fargerikt ytre. Men hun har som de fleste kvinner, et klart bilde av hvordan interiøret skal være også. Førsteinntrykket av reirmaterialet når hun kommer inn er noe av det mest avgjørende for om dronninga vil flytte inn.

Reirmaterialet er avgjørende for om humledronninga vil ta med familien sin og flytte inn. Hjelp humla i gang ved å gjøre de to første stegene:
1. Det ytre reirmaterialet skal være forholdsvis løst og ikke oppta mer enn rundt tre fjerdedeler av rommet i kassen.
2. Reirets indre hulrom skal ha en diameter på  3 – 6 cm og omgis av meget fint, tørt gress og fin ull. Noen anbefaler shoddy-ull, fettvatt, kapok (en type bomull), annen fin ull  eller hår fra hund eller katt. Unngå ull som består av lange tråder, fordi humlene kan hekte føttene fast i det.
3. Humlene vil selv lage indre vegger og tak av voks. Voks skilles ut mellom segmentene på undersiden av bakkroppen og formes ved hjelp av kjevene. Humler har en imponerende teknikk når de bygger med voks.

Plassering:
– Boligen skal være plassert på et tørt og trygt sted. Det kan være i tørrgraset oppe på bakken, de kan graves helt eller delvis ned i bakken eller de kan henges på veggen på samme måte som en fuglekasse. Plasseringen vil resultere i etablering av ulike arter humler.
– Det skal være solrikt og varmt. 
– Være stort nok til en stor humlefamilie.

Når sesongen er over

Sesongen er fra april til oktober.
Løft alt reirmateriale ut og brenn det. Reirmaterialet kan bli infisert av ulike typer parasitter som vi ikke ønsker å ta med oss til neste sesong. Det kan være larver og pupper av ulike fluer og møll, midd og annet som lever av de siste restene av humlebolet. Hele samfunnet av humler har nå gått til grunne, alle arbeidere og hanner er døde, og de unge dronningene har gjennomført parringsflukt og plassert seg rundt omkring i terrenget for overvintring. Det er ingen ting av betydning igjen inne i kassen. Voks, larver, honning og annet er fullstendig oppspist av den mangfoldige «renholdspatruljen».

Når reirmaterialet er destruert og kassen skylt ren med varmt vann (såpe er ikke nødvendig), oppbevares den på et trygt sted til den skal frem igjen i april. Da må det settes inn nytt reirmateriale.